Dommens dag er en gledens dag

Matteus kap. 12,18-21

Se, min tjener som jeg har utvalgt, den elskede, i ham har jeg min glede.
Jeg vil legge min Ånd på ham,
og han skal forkynne retten for folkeslagene.

Han skal ikke trette og ikke rope,
og ingen skal høre hans røst i gatene.

Han skal ikke knuse et knekket siv
og ikke slukke en rykende veke
før han har ført retten fram til seier.

Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp

Disse versene fra Matteus evengelium forteller oss at dommen som Gud holder og skal holde over menneskene, vil være en rettferdig og god dom, fra en hjertens varm far over sine barn. Jesus vil talte Guds ord når han gikk på jorda; ... jeg vil legge min Ånd på ham ... sier verset, så det han sier vil være det som Gud sier, for han ER Gud og han har også Guds Ånd. ... Han skal ikke trette og rope ... Om du leser Matteus fra starten så ser du at Jesus i den første tiden forsøker å gjøre lite av seg, sånn offentlig. Han forkynner retten, han helbreder og gjør godt. De som har ærlige spørsmål, gir han trøst og gode råd. De som ikke er så ærlige, lar han få komme til orde og bruker deres uttalelser til å viser hvordan Gud er andreledes enn det de har trodd.  

Etter hvert når angrepene fra Fariseere og skriftlærde blir hardere og tiden i tjenesten skrider frem, blir han stadig mer irettesettende og viser motstand mot deres tenkemåte - helt til ... han har ført retten fram til seier ... slik at vi kan sette vårt håp til ham.

Vi kan altså ha et stort håp til dommens dag! Når alt blir satt rett, gjenopprettet, helbredet - Og de som aldeles ikke har hatt noe ønske om å sette sin lit til Jesus og leve i samfunn med ham, ja, selv de skal få sitt ønske oppfylt.

Dommens dag, som den kalles, blir på det jevne sett på som en dag for straff. Og det er riktig, det er dagen da dommen faller over all urettferdighet som er og har vært. Dersom man hadde hadde kunne stille kriminelle nettverk til doms for det de har gjort, ville ikke det ble sett på som en fæl dag; Nei, man ville ha feiret.