Hvilken sjanger er evangeliene i det nye testamentet?

Evangelistene tenkte ikke at skrev "de gode nyhetene" om Jesus og lagde ikke en ny sjanger av "religiøs litteratur" som det kan være lett å tro for oss totusen-ish år senere.

Detalj fra Norderhov kirke
"Jesus-biografiene" ble ikke skrevet av mennesker som trodde selv at deres skrift en gang skulle gå inn i en kanonisert samling skrifter som skulle bli grunnlaget for den kristne tro. De skrev det som var vanlig på den tiden, det som vi nå kaller "antikke gresk-romerske biografier" som hadde et fast oppsett:

Det var at historier, utsagn, anekdoter ble kombinert inn i en sammenhengende fortelling. Fortellingen var ikke nødvvendigvis kronologisk. Det var en fokus på hovedpersonen, og ikke på en hendelse, tidsperiode eller styresmakt. Denne typen skriv er "historisk verk" og en annen sjanger enn evangeliene. Biografiene hadde liten eller ingen psykonanalyse. Du kan kanskje ha reagert på hvorfor det ikke beskrives mer om personenens føelser i sammenheng med de drastiske hendelsene som skjer, men det er altås denne sjangerens natur.

Antikke biografier startet gjerne med en oversikt over hovedpersonens slekt (her: slektstavler og Josef/Maria), og gjorde så et raskt sprang frem til strarten på personens offentlige liv. Målet var å beskrive høydepunkt fra livet og ikke hele livshistorien. Vanlig lengde var 10.000 til 25.000 ord (Matteusevangeliet er på 18.000 ord, Markus på 11.000, Lukas på 19.000 og Johannes på 15.000). Dersom biografien var om en lærer eller filosof ble fortellingen ofte satt opp tematisk - for å vise ideer og undervisning. Hovedpersonens død er alltid inkludert.

Hensikten med biografiene er å lære av personen, og bli imponert (om det f.eks. var om en keiser eller feltherre) - eventuelt å unngå å gjøre som personen om det ikke var bra. Å bli inspirert til å etterligne personen.

Lyder kjent? 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

π

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)