Hvilken sjanger er evangeliene i det nye testamentet?

-

Evangelistene tenkte ikke at skrev "de gode nyhetene" om Jesus og lagde ikke en ny sjanger av "religiøs litteratur" som det kan være lett å tro for oss totusen-ish år senere.

Detalj fra Norderhov kirke
"Jesus-biografiene" ble ikke skrevet av mennesker som trodde selv at deres skrift en gang skulle gå inn i en kanonisert samling skrifter som skulle bli grunnlaget for den kristne tro. De skrev det som var vanlig på den tiden, det som vi nå kaller "antikke gresk-romerske biografier" som hadde et fast oppsett:

Det var at historier, utsagn, anekdoter ble kombinert inn i en sammenhengende fortelling. Fortellingen var ikke nødvvendigvis kronologisk. Det var en fokus på hovedpersonen, og ikke på en hendelse, tidsperiode eller styresmakt. Denne typen skriv er "historisk verk" og en annen sjanger enn evangeliene. Biografiene hadde liten eller ingen psykonanalyse. Du kan kanskje ha reagert på hvorfor det ikke beskrives mer om personenens føelser i sammenheng med de drastiske hendelsene som skjer, men det er altås denne sjangerens natur.

Antikke biografier startet gjerne med en oversikt over hovedpersonens slekt (her: slektstavler og Josef/Maria), og gjorde så et raskt sprang frem til strarten på personens offentlige liv. Målet var å beskrive høydepunkt fra livet og ikke hele livshistorien. Vanlig lengde var 10.000 til 25.000 ord (Matteusevangeliet er på 18.000 ord, Markus på 11.000, Lukas på 19.000 og Johannes på 15.000). Dersom biografien var om en lærer eller filosof ble fortellingen ofte satt opp tematisk - for å vise ideer og undervisning. Hovedpersonens død er alltid inkludert.

Hensikten med biografiene er å lære av personen, og bli imponert (om det f.eks. var om en keiser eller feltherre) - eventuelt å unngå å gjøre som personen om det ikke var bra. Å bli inspirert til å etterligne personen.

Lyder kjent? 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

-
Bilde
Kalligrafi av Made With Love By God ... Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg    og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg    og gi deg fred! Slik skal de legge mitt navn    på Israels barn, og så    vil jeg velsigne dem.                         4M 6, 23ff (N11) Du har sikkert hørt den så mange ganger at du ikke lengre ser hva den inneholder. Det er faren med liturgi. Men det gode mer liturgi er at den stadig påminner deg om de viktige tingene. Disse ordene kan brukes som en bønn for deg selv og andre. Den inneholder så mye. Velsignelsen blir ikke gitt på grunn av fremdragene kristne gjerninger. Den følger etter loven om nasireerne , som vil si at den gir løfte om å innvie seg på en spesiell måte til Gud. Men den Aronittiske velsignelsen gjelder for deg og meg, ufullkomne mennesker. Det er Guds nåde som gis på grunn av at han er ...
Les mer

π

-
Bilde
Hvorfor er pi så vakkert? En stein fra stranden, kan være i mange fasonger. Er den "ny" på er den kanskje ruglete, eller i en ubestemt form. Om steinen har ligget lenge på stranden, så har den mest sannsynlig begynt å bli rund i kantene og er god å ta på. Og den blir den rundere og rundere. Etter at steinen har ligget og rugget på stranden i lang til, rubbet seg opp mot andre steiner og latt vannet skylle over og under seg millioner av ganger, blir den rund. Se for deg at diameteren på en stein eller annen gjenstand, "tvers over", er dens egenart. Det som er spesielt og unikt for den. Mens utsiden, steinens grense mot verden, det den viser oss, er omkretsen. Pi beskriver forholdet mellom diameteren i en sirkel og omkretsen - en tings egenart og dets omkrets. Omkretsen er alltid 3,14 ganger lengre enn tvers over. Alt går mot pi. Gifteringen, som er et symbol på kjærligheten og pakten mellom to personer som elsker hverandre, er også rund. Du kan ikke si hvor den start...
Les mer

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)

-
Bilde
Markus evangelium 6, 47-51 forteller historien om når Jesus gikk på vannet, og inneholder noen merkelige detaljer:  Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring. For det første, selvfølgelig at Jesus (og Peter) gikk på vannet - og at han refererer til seg selv med ordene ego eimi - når han sier "det er jeg" som er ordene " Jeg er ", som er ordene JHWE bruker på seg selv for å si hvem han er til Moses. Men en detalj jeg "alltid" har lurt på er der det står ... "han ville g...
Les mer