Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)

Markus evangelium 6, 47-51 forteller historien om når Jesus gikk på vannet, og inneholder noen merkelige detaljer: 

Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring.

For det første, selvfølgelig at Jesus (og Peter) gikk på vannet - og at han refererer til seg selv med ordene ego eimi - når han sier "det er jeg" som er ordene "Jeg er", som er ordene JHWE bruker på seg selv for å si hvem han er til Moses.

Men en detalj jeg "alltid" har lurt på er der det står ... "han ville gå forbi dem" ... (v48). Hvorfor ville Jesus egentlig gå forbi? Det kunne vært en scene i en sitcom. Disiplene strever, Jesus rusler forbi i stormen, løfter hatten og går videre. Eller det kan virke som om Jesus vil la dem slite på egen hånd. Og denne tolkningen har jeg hørt i prekner. Jesus hadde jo sagt at de skulle dra i forveien over til den andre siden og dette er en test av deres tro på hans ord. Det kan godt være rett.

Men se også på disse to skriftstedene fra det gamle testamentet om Moses og Elia:

La meg få se din herlighet, sa Moses. Han svarte -Jeg vil la all min godhet gå forbi deg ... nå så min herlighet går forbi deg der på klippen ...  (se 2M 33, 18-23)

Gå og still deg (Elia) opp på fjellet for Herrens ansikt så vil Herren gå forbi (se 1Kong 19, 11-13)

Jesus benytter muligheten i stormen til å vil vise disiplene at han er den JHWE som gikk forbi Moses og Elia og viste sin herlighet for dem. Ikke for å gå forbi og gå fra dem, men som å vise sin herlighet og at han er med dem.

Da er det også interessant å legge merke til at disse to som beskrives som de eneste Herren "gikk forbi" i gamle testamentet, nettopp er de to som møtte Jesus på forklarelsens fjell (se Matt kap. 17).

___

ref.: Brant Pitre, Hvem siere dere at jeg er? (2016)