Når du blir avvist ... og alltid ellers

«Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Gå du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg … Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg!» (Jes 43,1-5)

Dette er noen av stegene til helbredelse som mange kan ha nytte av:

 - Det å ha tillitt til at Guds ord er sant og virkekraftig. Det å se seg selv som Gud gjør det. Tro at Guds løfter består til evig tid og gjelder for meg.

«For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg, for at jeg er så underfullt laget» (Sal 139,13-14)

Gud, himmelens og jordens skaper, har også ved sin finger skapt meg slik han ville, skjønn i hans øyne. Funnet verdig gjennom Jesus til å bli salvet med Den Hellige Ånd.

- Det å forstå, se, akseptere Guds mening med livet mitt og at alt det er godt. At han har en mening med livet mitt. Jeg har betydning i hans plan.

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)

Gud stopper ikke sin frelsesplan i rettferdiggjørelsen, den fortsetter i Kristus Jesus, og salvet av Den Hellige Ånd kan vi stole på at han leder oss i sin fullkomne plan for våre liv. Han gjør under også i dag. Han arbeider for oss, selv om vi selv er ufullkomne, sover, sløver, er engstelige. Ingenting er umulig for Gud.

                Gud har kontrollen:

«Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (Rom 8,28).

Dette verset er for godt til å være sant. Hadde det ikke bare vært for at det var Gud som hadde sagt det. For et helt fantastisk vers! Alt? ALT? Ja … «Alt tjener til det gode …»

                Gud kan tillate skuffelse i livet mitt slik at jeg blir «tvunget» til å stole på Ham og Hans plan, og være med Ham mer, klynge meg til Ham. For at jeg skal innse at jeg ikke kan leve livet mitt vekk fra Gud, men daglig lever under innflytelse av Den Hellige Ånd.

- Forstå, innse, akseptere at alle har stor verdi for Gud, like høy verdi.

«For Gud gjør ikke forskjell på folk» (Rom 2,11)

Han elsker hver og en av oss som om vi var den eneste.

«Alle som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (Joh 6,37)

- Ha tillit til at Herren vår lege kan helbrede alle våre skader og sår. Fysiske, sjelelige og åndelige sår.

«Han leger den som har et knust hjerte, og forbinder sårende deres» (Sal 147,3)

For et godt løfte! Den Hellige Ånd går inn i våre hjerter med kirurgisk presisjon og fjerne skadet vev, gir oss den medisin vi trenger, syr oss sammen, pleier og helbreder oss. Slik at kun arrene blir igjen til å vitne om et levd liv.

Alle trenger å kjenne på farskjærligheten. Det tror jeg er viktig for alle. Alle. Kan hende du har det forbildet i din egen far som bringer deg nærmere å vite hvordan Gud er. Gud er vår far og hvordan vi forholder oss til Ham som Far er imperativt! Det er nok slik at det bare er Gud som kan gi meg denne fortroligheten, den kjærligheten, den far-barn-tiden-sammen som jeg trenger. Jeg kan lete etter det overalt. Jeg kan forsøke å være skikkelig flink og kjekk og pen, slik at jeg kan få følelsen av stolthet og at jeg er verdifull. Jeg kan arbeide skikkelig hardt og utføre noe for å vise at her er det en som virkelig går med Gud og som Han har gjort mye med. Jeg kan gjemme alle mine følelser som sier at jeg ikke føler med god nok, flink, bra, kjekk og pen, sosial tilpasset. Jeg kan lære meg teknikker for å tenke positivt om meg selv. Og det kan sikkert være bra. Men uten at jeg faktisk er sammen med Ham, og lar han fylle meg med sine bilder og sitt nærvær og sin kjærlighet, så blir jeg gående å jage etter anerkjennelse og bekreftelse på feil steder. Og jeg er mester i å jage etter det, altså. De som kjenner meg godt ville vært enig. Men jeg jobber med saken.

- Og slik at vi kan bruke erfaringen og kjærligheten fra Gud til å hjelpe andre.

 

«Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør» (1 Tess 5,11)

Vi er ikke satt i denne verden for å leve for oss selv. Vi er en del av verden og Kristi kropp og vår familie og venner. Vi er en del av verden og kan bruke den måten vi oppfører oss i sammenheng med en avvisning til å vitne om Ham. Det kan vise verden at vår tro er reell.

- Gjennom alt dette, så er Gud vår tilflukt.

Min favorittbeskrivelse av Gud gjennom den siste tiden dette. Det er ikke tvil at vi er «lovet» å ha det tungt til tider i denne verden.

«Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i dag. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,33)