in the cool of the day

I am Herod, seeking to take your life at birth I am you brother, not believing, at first I am the Pharisee reading your words but still don't see I am the son leaving the safe home I am Judas, selling you out for silver coins I am the guard, stinging your loins I am Peter, three times denying I am the voice in my head, 7 by 70 times defying I am Pilate, washing my hands while sending you to death I am the officer, whipping your back free of flesh I am the soldier making your thorny crown I am the next, prying it down I am Thomas, doubting your resurrection I am Saul, stoning your followers and lead the persecution I am sleeping in trying to stay up for an hour And when I pray I just ... petitions for power I am the crowd shouting for Barabbas' liberation I am Barabbas, your death is my redemption I am the hammer I am the nails piercing your hands, for all my fails I am the sinner you died for who was to be naile...

Kanskje du kjenner til historien om Uria som den står beskrevet i 2. Samuelsbok kapittel 11. Hvor kona, Batseba, er utro med selveste kong David og Uria selv blir sendt i døden. Jeg tenker at da Uria ledet mennene sine i det siste slaget, så tenkte han kanskje at det var vanskelig, men at siden det er David som har beordret det, så stiller han opp mennene sine. Prater dem opp til kamp og går selv inn i striden. Så forstår han at dette er et slag som han ikke kommer til å vinne. Fienden er for sterk, lendet favoriserer de andre og han vil lede både seg selv og mennene sine i den visse død. Kanskje han ser seg tilbake? Kanskje han ser opp mot himmelen? Kanskje han ser innover i seg selv og skjønner. Skjønner hvordan det hele henger sammen. Om det hadde vært i dag, så ville han kanskje ha husket på de gangene kona hans så ned på telefonen sin og smilt. Og han tenkte ikke på det da. For hun var en skjønn kone og hun hadde mange venner. Kanskje han skjønte det akkurat da. Når ...

«Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Gå du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg … Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg!» (Jes 43,1-5) Dette er noen av stegene til helbredelse som mange kan ha nytte av:   - Det å ha tillitt til at Guds ord er sant og virkekraftig. Det å se seg selv som Gud gjør det. Tro at Guds løfter består til evig tid og gjelder for meg. «For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg, for at jeg er så underfullt laget» (Sal 139,13-14) Gud, himmelens og jordens skaper, ha...

Jeg synes at ordet "tilflukt" er så bra. Jeg ser for meg av jeg er ute og går og blir overrasket av skikkelig uvær. Da finner jeg en fjellhylle å sette meg under, kanskje hvor jeg kan tenne bål og varme meg og spise maten og komme til krefter før jeg går videre. Eller at det er en fugleunge som moren samler under vingen sin. Tilflukt. Det føler jeg at jeg ofte trenger. Ikke alltid er jeg flink med å ta på Guds fulle rustning som det står at vi skal. Men uansett, så trenger jeg å hvile i Gud. Min Far. Så herlig å tenke på. Så herlig å være i tilflukt hos min Far. Så kan jeg kanskje ta på rustningen mens jeg er der, og så gå ut i kampen og stormen. Vers 2 som sier at "alt godt har jeg i deg". De fleste andre oversettelser har en negasjon her: "Ikke noe godt har jeg utenfor deg". Og det er litt verre å mene. For jeg tenker på at så mye av de tingene jeg tillegger verdi, dessverre ikke er Gud selv, men heller ting som Gud har skapt og vil at jeg skal tak...

Alt som finnes er skapt av Gud, unntatt Gud. Alfa og Omega. Han opprettholder alt ved sitt Ord. Gud er før alt det skapte og alle tings årsak. ref. Eksisterer Gud (Søvik, Davidsen)

Gud kan skape  noe  av intet. Ingenting utenfor Gud kan begrense Gud. Alt er mulig for Gud. Gud er også begrenset i den forstand at han ikke kan gjøre alle ting. Den ene begrensingen er at han ikke kan gjøre ting som ikke logisk går opp. Ala skape en stein som er så stor at han ikke kan løfte den. Skape en rund firkant. Den andre begrensningen er at han ikke kan gjøre noe som er imot hans vesen. Han kan ikke gjøre noe umoralsk. Han kan ikke synde. Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» (Matt 19,26 N11)

Gud skapte mennesket for at han kunne ha fellesskap med oss. Kanskje vi kan si at det er tilværelsens høyeste mål, det i seg selv, å ha fellesskap med Ham. Han skapte jorden god for at vi skulle være et godt sted. Han skapte mennesker som skulle være gode mot hverandre og som vi skulle gi til og motta kjærlighet fra. Han sendte sin sønn for at hver og en skulle bli frelst og komme tilbake til fellesskapet med Ham. Så hva er kjærlighet? Se det er kanskje vanskelig å svare på. Men Paulus gjør et godt forsøk i 1. Korinterbrev. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende, og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men ha sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt (1. Kor 13, 4-7 N11)