Leksjoner fra trosbevegelsen (i) Helbredelse

Jeg nevner først at det er masse jeg lærte i min berøring med trosbevegelsen som jeg fremdeles bærer med meg i teologien, og det var mange gode elementer i det. Og at det er elemener jeg ikke har med videre.

Det andre er at jeg aldri til dags dato kan peke på en spesifikk hendelse hvor noen uten tvil ble berørt av Gud og helbredet på stedet og på timen. Men jeg har ingen tvil om at det faktisk kan skje jeg tviler ikke på at mange har opplevd det.

Helbredelse i trosbevegelsen, slik jeg opplevde det, var det et vanskelig område. Det var et løfte i bibelen (se eksempler i refreansene), samtidig som vi jo merket at det ikke "skjedde". "Heldigvis" var jeg ung og hadde ikke så mange plager selv; En forbigående forkjølelse, et vondt kne, og annet småtteri. Jeg leste det som ble kalt trosoppbyggende litteratur på området, og jeg husker ikke hva de bøkene het, men uten å bli dis-respektfull så kan jeg vel si at fellesnevneren var at de nok var av amerikanske forfattere. A diary of signs and wonders, var iallfall en - og til min fattige hukommelsen så husker jeg den boken som en endeløs oppramsning av de utroligste under og helbredelser. Andre gikk igjennom de bibelversene ("hentet ut" enkeltvers, ville jeg sagt i dag), og forkynte om dette, sammen med beskrivelser av helbredelser som hadde skjedd.

Les ekesmpelvis bibelverset under:

Daniel 10:13
Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. (Norsk Bibel 88/07) 

Så med dette som utgangspunkt så var måten å bli helbredet å be, og ikke tvile eller bekjenne noe annet. Siden "ved hans sår ER vi helbredet" (Jes. 53,4), så "spiller det ingen rolle" om helbredelsen var "manifistert" i det fysiske liv, den var uansett "virkelige" i det åndelige og man måtte bare holde ut til den "kom igjennom" til det fysiske; man ER helbredet selvom lidelsen fremdeles virker til å være i kroppen. Men så ble det vanskelig. Om man glapp ut med en negativ bekjennelse eller på en måte glapp troen på at man var helbredet, så kunne man miste helbredelsen. Så da mått man på en måte starte på nytt med "ni-tro". Det kan også være at man ikke har "nok" tro til å bli helbredet. Da måtte man lese og høre mer om det.

Hva har jeg tatt med meg videre?

Be for syke. Selvom det ikke skjer noen umiddelbar helbredelse. Be, fordi bibelen sier vi skal det. Stort sett alle plager jeg har bedt for når det gjeleder meg selv, er jeg bra fra i dag. Så om helbredelsen skjer gjennom et mirakøløst under eller vårt mirakuløse imunforsvar og gjenoppbygginsevne, så er det like mye Gud og tro og noe å være takknemlig over. Og skjer det ikke, så takk Gud i alle omstendigheter. Men tro på Gud som kan gripe inn. Og spis sunt.

Hva har jeg ikke tatt med meg videre?

Jeg merker veldig fort om forkynnelsen skjærer litt i øra når det gjelder løfter om helse og helbredelse og det er ikke noe man kan gjøre krav på. 

Referanser

Jesaja 53,4

Jacob 5, 13 - Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp,

A Diary of Signs and Wonders - Maria B. Woodworth-Etter