Så langt du strekker til selv
Jakob var utvalgt til å være Jesu stamfar. Han ble født inn i "løftet" Gud gav til Abraham.
Men han lurte til seg førstefødselsretten fra broren sin Esau. Han måtte flykte og måtte jobbe 14 år for Laban for å få den kona han ønsket. Så tusket han med bølinger av sauer for å gjøre seg selv rik på bekostning av Laban og måtte flykte igjen. Så i en underlig hendelse kjemper han mot en engel eller muligens en tidlig gestalt av Jesus gjennom en hel natt, mann mot "mann" og når motstanderen hans synes gi ham en verdig utgang fra holmgangen, sier Jakob berømte ordene -Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg (1M 32,26). Han kjemper og kjemper, i sin egen kraft. Så langt tar den ham. Noen mener også at denne kampen er et symbol på en type bønn.
Peter Halldorf sier i Med evig kjærlighet at å kjenne navnet til en person hadde en helt spesiell betydning i det gamle Isralen. navnet skjulte personens gåte. Gud har mange navn, og ikke engang alle navnene kan avdekke den hemmeligheten han bærer. Derfor sier ha når han blir bedt om å presentere seg; Jeg er.
Engelen som Jacob kjemper mot spør hva han (Jacob) heter, og Jakob bekrefter at det navnet han fikk fra fødselen som betyr "Å holde i hælen", altså en som kommer etter. Det virker som store deler av livet han har vært kamp, kamp, kamp. Da sier engelen at han skal få ett nytt navn; Israel (den som kjemper med Gud). Dette er første gang ordet Israel blir benyttet på noe som har med Guds løfte å gjøre. Jeg tror dette er et symbol på at han kom til enden av seg selv, og hadde kjempet med all sin menneskelige kraft. Så fikk Gud ta over styringen ...og [engelen] velsignet ham der, står det (1M 32,29).
Og det første som skjer etter dette er at Jacob ydmyker seg og får et tåredryppende gjensyn med storebroren sin, som han tidligere lurte.
Min nåde er nok for deg (2.Kor 12,9)
Referanser
Med Evig Kjærlighet, Halldorf, 2013

Kommentarer
Legg inn en kommentar