alt er i gangavstand

inngåtte sko er best

utslitte føler du deg hjemme i de

ikke uten riper og hakk


kalde hender er virkelige 

og vitner om at mennesket 

har bøyd metall 


stiv rygg er nåden du er skjenket 

de tunge dagene å løfte

den ordløse bønnen med din hverdagsgud 


en regnværsdag er best

ikke forbigående flau sommervind som tørker hudfukten av klærne

men som presser seg inn gjennom alt vern mot kreftene der ute

den blaute stien tar deg dit hvor asfalten ikke når inn

og kan fortelle deg om livets opprinnelse


savnet er det eneste du har igjen

og viser hva kjærligheten er verdt


og kommer du hjem med tørre bein 

har du gått for kort


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

π

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)