alt er i gangavstand
inngåtte sko er best
utslitte føler du deg hjemme i deikke uten riper og hakk
kalde hender er virkelige
og vitner om at mennesket
har bøyd metall
stiv rygg er nåden du er skjenket
de tunge dagene å løfte
den ordløse bønnen med din hverdagsgud
en regnværsdag er best
ikke forbigående flau sommervind som tørker hudfukten av klærne
men som presser seg inn gjennom alt vern mot kreftene der ute
den blaute stien tar deg dit hvor asfalten ikke når inn
og kan fortelle deg om livets opprinnelse
savnet er det eneste du har igjen
og viser hva kjærligheten er verdt
og kommer du hjem med tørre bein
har du gått for kort

Kommentarer
Legg inn en kommentar