Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4,6-7)
Denne Guds fred som Paulus skriver om her, er kanskje det motsatte av å være urolig? Samtidig anerkjenner Paulus at vi har bekymringer. Jeg har hørt kristne meditasjoner som sier at vi skal "puste ut bekymringer og puste inn Guds fred". Slik tror jeg gir et feil bilde. Men jeg tror at pusten og pusteteknikker (f.eks. "malepust" hvor du trekker pusten inn i vanlig fart og slipper den rolig ut) kan aktivere det parasympatiske nervesystemet som gjør at en blir roligere. Dette er tilgjengelig for alle og er ikke en av frelsens velsignelser. Det er en del av "arve-nåden".
Guds nåde, fred, barmhjertighet og miskunn er allikevel realiteter, uansett omstendigheter og uansett følelse eller opplevelse av fred.
Den bekymringen, eller angsten jeg har er nok i mange tilfeller ganske tilfeldig knyttet til "sin greie". Det kan være å tenke på en opplevelse, å ha å gjøre med en gjenstand, å være på et spesielt sted eller forholde meg til visse personer - som utløser ubehag. Dette er neppe noe som vi kan komme unna. Det er uløselig en del av det å være menneske med en fot i verden og en i Guds rike. Det slutter ikke før Jesus kommer igjen.
Legg alt dere har på hjertet fram for Gud!
Bønn er også å la han som har skapt deg, være med inn i det som er vondt og vanskelig. Han vet at det er vanskelig. Gud trekker seg ikke tilbake når noe gjør vondt inni meg. Den hellige ånd, vil være nær deg under både inn- og utpust. Ikke rømme når det kommer til det onde. Ikke ni-overse det vanskelige, men være i det. Du og Gud.
Kommentarer
Legg inn en kommentar