in the cool of the day

Når man skal lære å tegne en hånd, så vil de første spede utkast muligens ligne på tegningen jeg har tegnet over. Fem skjeve rør festet til noe som ligner en sirkel. Selv om jeg ser hundevis av hender hver dag, så ligner ikke tegningen min noe særlig på en ekte hånd. Men med litt velvilje kan du kanskje se at jeg har forsøkt å tegne en hånd. Bildet av hånden jeg får på netthinnen, fordreier seg inne i hjernen min og i tillegg  forvrenges dette ut i hånden som tegner og ned på papiret. Derfor lærer man seg gjerne å tenge via enklere former. Firkanter, kuber, rundinger, kuler, rør osv. Når man øver, studerer, retter, får tilbakemelding, ser, ser, ser, tegner, tegner, tegner ... blir hånden man tegner "penere" og mer virkelighetsnær. Men det vil alltid være en representasjon (en re -presentasjon) av en hånd. Min gjengivelse.  Samme hvor god jeg blir til å tegne, så vil du aldri ta feil av min hånd og min tegnede hånd. Du vil ikke si god dag og gripe papiret for å håndhilse. Slik...

Oppsettet av nattverdsbordet er med kalken (begeret med vin) og brødet - begge deler dekket til for å  representere Jesus i dødriket når ingen så ham og representer vårt skjulte liv i Gud. Over alt dette ligger også et klede som kan være helt eller delvis revet fra hverandre, som representerer forhenget i templet og steingen foran graven.  Utvidelse : Leser 2. mosebok 26,31-34 eller bare v.33b som sier: ... forhenget skal sette et skille mellom det helligste og det aller helligste. Hensikten med forhenget, at det skulle skille mellom der jødene kunne få tilgang og det aller helligste som bare øverstepresten, en gang i året kunne gå inn i og ofre. Der sto også paktkisten ... ev forklar hvilke deler paktkisten bestod av ... men at det aller helligste var der Gud hadde sitt tabernakel, sin bolig på jorden. Samme uttrykk som det står i Johannes 1,14; Og ordet ble menneske og tok sin bolig iblandt oss). Men dette forhenget var svært tykt og ingen skulle passere det unntatt øverste...

Detalj fra Røa kirke Slik jeg kjente trosbevegelsen var den opptatt av å kunne kalle seg bibeltro og oppmuntret deltakerne til å ha et personlig forhold til Guds ord og løftene i bibelen.  Men bekjennelsen, den gode bekjennelsen , som sprang ut av en god ide -kan tenkes å ha vært mer negativ enn positiv for meg. På den ene siden er det flott å lære seg bibelsteder utenat og kunne grunne på de natt og dag. Samtidig ble det ofte tatt ut av sin sammenheng i boken de er en del av i bibelen og kan forvirre i stedet for å opplyse og åpenbare hvem Gud er for oss. Som nevnt under bloggposten om helbredelse i "Leksjoner fra trosbevegelense" her på bloggen, så bygget den gode bekjennelsen at man skulle "stå på ordet" selv om omstendighetene ikke viste "det" som realitet ennå. Eller; "realitet" var jo det åndelige, og det fysiske var bare midlertidig situasjon på vei til denne realiteten.  Det å stå på ordet; det kunne dreie seg om økonomi, helbredelse, v...

Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at Matteus skriver at forhenget revnet 'ovenfra og ned' - han skrev det fordi det ikke revnet nedenfra og opp, ikke på grunn av våre gjerninger og anstrengelser for å nå Gud. Men ovenfra, av Gud i det høye på grunn av hans eget forsoningsverk i Jesus. I andre Mosebok 26, 31 og følgende vers beskrives det hvordan det skulle henge et tykt forheng (jeg har hørt 10 cm tykt) mellom Det hellige og Det aller helligste. Det skulle være en skillevegg som bare overpresten en gang i året skal kunne passere inn til Det aller helligste og ofre til Gud. Det var dette forhenget som revnet i to, ovenfra og ned, som det står i Matteus. Dette skjedde når Jesus døde på korset og det gir oss et lite innblikk i mysteriet med Jesu forsonende verk på Golgata. Det viser at Jesus er en mellommann for en ny og bedre pakt enn den som var. Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi...

Se for deg en person som går med en dyr klokke, f.eks. en ekslusiv Patek Philippe. Klokken topper et stilig forretningsantrekk. Hun som bærer dette smykket haster fra et møte til et annet, mens hun løfter hånden med mobilen til øret og de som er samme sted kan se dette svært dyre armbåndsuret. De få som kjenner til verdien, kanskje stopper opp og tenker ubevisst at dette smykket viser hvor suksessfull denne dama er. Kanskje de slår opp på internett i farten og finner ut at klokken hun bærer er verdt flere hundre tusen kroner.  Dette er min hånd, med et pent men ikke særlig dyrt ur Det de ikke kjenner til er at den telefonsamtalen hun akkurat gjennomfører er med søsteren sin, og de forsøker å organisere begravelsen til broren deres som døde av overdose noen dager tidligere. Og det møtet hun er på vei til er for å forhindre at organisasjonen hun leder, som har hatt en tøff periode, preget av mindre inntekter og oppsigelser, skal bli slått konkurs. Så hun er både fortvilet og redd. Me...

Påskelørdagen er en dag hvor ingen i bibelhistorien skjønte hva som var på veg. Disiplene og de som fulgte Jesus hadde mistet håpet. Overprestene var mest opptatt av å forhindre et nytt “bedrag” og ville ha vaktposter ved graven (matt. 27, 62f). Noen, hadde kanskje på en måte forstått litt av mysteriet som deres Guds ord, det vi vil komme til å kalle Det gamle testamentet, og Jesus hadde gitt forsiktige hint om. Jona-tegnet, den lidende tjeneren, den tredje dag skal jeg oppstå. Hadde det vært meg, så hadde jeg nok vært fortvilt. Men kanskje, langt der inne i ånden hadde noe fortalt meg at jeg kunne trekke pusten, holde den og slippe den rolig ut. Og så trekke pusten igjen. Så på denne lørdagen i mitt (eller ditt) liv, hvor jeg ikke vet hva som skal skje. Så takker jeg allikevel deg, Far, om at søndagen er på vei. Din oppstandelsekraft virker fremdeles i oss. Jeg vet ikke hva som skal skje, men jeg stoler på at du kommer til å ta vare på meg og alle de som kommer til deg vil du ikke stø...

Nåden, fra gr. kjeris : gunst, velvilje, takknemlighet Økernbygget, arkitekt Håkon Mjelva (1969) -funksjonalisme Hvordan er man eller blir man sterk i nåden? Kan man lære? Vokse i den, stå fast i den, kreve den? eller Være takknemlig, meditere over, ha en forventing til at Jesus Kristus hjelper? Ta i mot? Forkynne? Trives i? La den omfavne deg? Gi den videre, huske på den?