in the cool of the day

inngåtte sko er best utslitte føler du deg hjemme i de ikke uten riper og hakk kalde hender er virkelige  og vitner om at mennesket  har bøyd metall  stiv rygg er nåden du er skjenket  de tunge dagene å løfte den ordløse bønnen med din hverdagsgud  en regnværsdag er best ikke forbigående flau sommervind som tørker hudfukten av klærne men som presser seg inn gjennom alt vern mot kreftene der ute den blaute stien tar deg dit hvor asfalten ikke når inn og kan fortelle deg om livets opprinnelse savnet er det eneste du har igjen og viser hva kjærligheten er verdt og kommer du hjem med tørre bein  har du gått for kort

 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4,6-7) Denne Guds fred som Paulus skriver om her, er kanskje det motsatte av å være urolig? Samtidig anerkjenner Paulus at  vi har bekymringer. Jeg har hørt kristne meditasjoner som sier at vi skal "puste ut bekymringer og puste inn Guds fred". Slik tror jeg gir et feil bilde. Men jeg tror at pusten og pusteteknikker (f.eks. "malepust" hvor du trekker pusten inn i vanlig fart og slipper den rolig ut) kan aktivere det parasympatiske nervesystemet som gjør at en blir roligere. Dette er tilgjengelig for alle og er ikke en av frelsens velsignelser. Det er en del av "arve-nåden". Guds nåde, fred, barmhjertighet og miskunn er allikevel realiteter, uansett omstendigheter og uansett følelse eller opplevelse av fred. Den bekymringen, eller angsten jeg har er nok i man...

I feel abandoned and bereft just like you said I wouldn't be  when you left If anything has passed it is the joy in my day in fact there is little to witness the truth  of the words you say The strength of my anxiety if anything is new  the hardship of the everyday and good moments? They are few The new heart in me I don't feel right now Is it beneath all my sorrow? How to I find it? I don't know how I come crawling my soul is howling hands outstretched salvation, feels far fetched Help me up, like you have said. (Ps. 38,21)

NRK presenterte en studie som viste at " meditasjon og mindfullness kunne gi negative psykiske konsekvenser ". Artikkelen som stod var det kristne som "kastet seg over" og mente den bekreftet det "de" alltid hadde sagt, at det er okkult og stammer fra djevelen og gjør det åpen for makter som sprer ondskap. Både artikkelen og mange blander sammen yoga, meditasjon og mindfullness. Mindfullness, slik jeg ser det, er enkle øvelser for å være mer tilstede her og nå, ikke å sette seg inn i noen annen tilstand ved hjelp av selv-hypnotisering. Et annet ord for mindfullness kan være oppmerksomhetstrening, eller øvelse i å akseptere virkeligheten slik den er. Yoga og annen meditasjon kjenner jeg lite til.  Så begge partene (NRK og de som mener meditasjon er fra det onde) vektlegger sin del av dette budskapet for å gjøre det spennende å lese. Den selverklærte "webpsykologen" Sondre Risholm Liverød synes jeg sier det veldig bra når det gjelder NRKs poeng her...

 Mine kjære, vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del av Kristi lidelser, så dere kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet ... for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere (1Pt 12ff) Peter som selv ble martyr skriver nok først og fremst om lidelser som forfølgelse i disse versene. Altså ytre omstendigheter. Men de problemene vi klarer å bringe ned over oss selv, opplever vi kanskje som "annenrangs kristne lidelser". Men Jesus Kristus, kom som menneske og han vet hvordan det er å være menneske. Han slukker ikke en rykende veke ... og han kjenner alle kroker av hjertene våre og han kjenner alle omstendigheter. Takk, Herre, for din Ånd som hviler over oss og hjelper oss. Gi oss visdom, styrke og tålmodighet. Hjelp oss å behandle alle med kjærlighet, i dag spesielt oss selv.

Sannelig, jeg sier dere: den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det. (Lk 18,17) Et slikt bud kan få meg til å tenke masse rart. Det virker hardt. Jeg ransaker meg selv og lurer på om jeg tar imot Guds rike som et lite barn, eller om jeg iallefall har gjort det en gang, slik at jeg er “innenfor”. Men i det siste har jeg grunnet på en annen tilnærming til dette, som krever en litt lengre gjennomgang. Det gjør dette utsagnet fra Jesus til et av de løftene som akkurat nå ligger blant de viktigste for meg.  Et overveiende bilde på Gud i bibelen er Gud som Far. Vårt bilde av “far” eller hva en omsorgsperson er, sammen med en mange andre begreper, blir til før vi får ord. Dette gjør at vi lager strategier for å forholde oss til viktige deler av vår verden, uten at vi kjenner til hvordan dette har gått til. Og uten at vi kan vite om det er “vanlig”, “korrekt” eller “nyttig” for oss. Strategiene legger vi automatisk fra spedbarn av, for å få oppfylt vå...

Since you know it is all over I know your pain I am me, you know You are welcome, by the way I'll be here with you all the time you need rage, cry, mourn, be sad, down, depressed, shout out I can take it I'll breathe the love of God into you  

Vi har hørt det er sagt at vi skal ta imot Guds rike som et barn og vi har tenkt at vi ikke helt vet hvordan man gjør det og vi har tenkt at det tror jeg nesten ikke at jeg greier. Og det er vel litt av poenget; Vi klarer det ikke. Vi må bare la det skje ... i tro. Men en ting skjønner jeg og det er at om jeg lengter etter barna mine, så lengter vår himmelske far enda mer etter oss. Og heri ligger det som trøster meg. Jeg er ikke perfekt, men jeg vet at elsker barna mine med en larger-than-life-type-of-love ... Men slike kjærlighets-glipp har ikke Gud. Han er perfekt. Hans kjærlighet er det.  Skal bare forsøke å ta det imot. Som et barn som blir lengtet etter av sin pappa.

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Lk 18,17 Det å ta imot Guds rike som et lite barn, er å ikke engang tenke på hvordan du kan gjøre noe for å fortjene det. Et lite barn er helt avhenging av så mange rundt seg for at det skal ha livet og vokse. Ta imot næring, omsorg og det du trenger fra Gud i troen på Jesus Kristus, som om du må ha for å leve. Vi har en Herre full av miskunn, som gir oss alt av nåde. Si takk, og amen, og lev i ham.