Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå ...
I bergprekenen sier Jesus de tunge ordene sånn cirka - om øyet frister deg til fall, så riv det ut, for det er bedre å være blind i livet enn å ha begge øynene og havne i helvete.
Er ikke dette svært tøffe ord? Rive ut øyet, hugge av hånden, havne i helvete? Huff og huff.
Jeg har meditert litt over det helvete som Jesus prater om. Og lest. Jesus bruker navnet Gehenna her som blir oversatt helvete. Gehenna var et område utenfor Jerusalem hvor man brant søppel.
Det jeg tror Jesus sammenligner helvete med er en brennende het tørst som ikke kan bli slokket. Kanskje den som det dreier seg om her: Å begjære et annet menneske og selv bli begjært. Eller andre ting som å begjære penger eller makt eller popularitet.
Alt vi setter opp i livet vårt, ved siden av Gud, som vi tenker vi må ha, det er kanskje det som er vårt Gehenna. Nemlig et begjær som vi ikke får dekket via samfunnet med han som har skapt oss.
Jesus tar opp dette temaet fra en litt annen vinkel da han treffer kvinnen ved Sykars brønn som beskrevet i Johannes kapittel 4. Hun kommer midt på dagen da den er som hetest, mest sannsynlig fordi hun er skamfull over livet hun lever og ikke vil treffe noen - og skal fylle krukken sin med vann.
Jesus sier at dette vannet kan du drikke, men det vil gjøre deg tørst igjen. Kan være at han henviser til hennes behov for nærhet og intimitet som hun virket alltid å skaffe seg på feil hold. For da han profetisk ber henne om å hente mannen sin, så innrømmer hun at hun har vært gift fem ganger og nå er hun sammen med en hun ikke er gift med.
Jesus får henne til å forstå at det begjæret hun har jo ikke hadde blitt tilfredsstilt "på seks menn" - looking for love in all the wrong places. Derimot tilbyr han henne "levende vann, som kan bli i deg en kilde som veller fram til evig liv" (jh 4,14). Altså ikke bare får hun sitt behov for å bli sett, intimitet og nærhet dekket i Ham, men det er noe hun får vise og gi andre - at det flommer over i livet hennes.
De har nok en lengre prat der i stekheten hvor hun forstår hvor hun må få dekket sitt behov aller først. Hun ber Jesus om å gi henne dette levende vannet, først fysisk og så sannsynlig i overført betydning om frelsen som jo er å få del i samfunnet med Gud. Og etter at det behovet er dekket, kan hun vise Guds kjærlighet til andre.
Jeg tror lite i bibelen er tilfeldig. Derfor tror jeg også det er himmelsk inspirasjon at Johannes legger inn en tilsynelatende tilfeldig setning: Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå ... (Jh 4,28)
Er ikke dette et kjempeflott symbol på at hun hadde forstått budskapet om tørste og tilfredsstillelse? Det tror jeg. Hun trengte selvfølgelig å drikke senere, men sin indre tørst hadde hun fått slukket av Jesu ord og det evige livet hun hadde fått del av. Nå mangler det bare at jeg forstår det :-)
Er ikke dette svært tøffe ord? Rive ut øyet, hugge av hånden, havne i helvete? Huff og huff.
Jeg har meditert litt over det helvete som Jesus prater om. Og lest. Jesus bruker navnet Gehenna her som blir oversatt helvete. Gehenna var et område utenfor Jerusalem hvor man brant søppel.Det jeg tror Jesus sammenligner helvete med er en brennende het tørst som ikke kan bli slokket. Kanskje den som det dreier seg om her: Å begjære et annet menneske og selv bli begjært. Eller andre ting som å begjære penger eller makt eller popularitet.
Alt vi setter opp i livet vårt, ved siden av Gud, som vi tenker vi må ha, det er kanskje det som er vårt Gehenna. Nemlig et begjær som vi ikke får dekket via samfunnet med han som har skapt oss.
Jesus tar opp dette temaet fra en litt annen vinkel da han treffer kvinnen ved Sykars brønn som beskrevet i Johannes kapittel 4. Hun kommer midt på dagen da den er som hetest, mest sannsynlig fordi hun er skamfull over livet hun lever og ikke vil treffe noen - og skal fylle krukken sin med vann.
Jesus sier at dette vannet kan du drikke, men det vil gjøre deg tørst igjen. Kan være at han henviser til hennes behov for nærhet og intimitet som hun virket alltid å skaffe seg på feil hold. For da han profetisk ber henne om å hente mannen sin, så innrømmer hun at hun har vært gift fem ganger og nå er hun sammen med en hun ikke er gift med.Jesus får henne til å forstå at det begjæret hun har jo ikke hadde blitt tilfredsstilt "på seks menn" - looking for love in all the wrong places. Derimot tilbyr han henne "levende vann, som kan bli i deg en kilde som veller fram til evig liv" (jh 4,14). Altså ikke bare får hun sitt behov for å bli sett, intimitet og nærhet dekket i Ham, men det er noe hun får vise og gi andre - at det flommer over i livet hennes.
De har nok en lengre prat der i stekheten hvor hun forstår hvor hun må få dekket sitt behov aller først. Hun ber Jesus om å gi henne dette levende vannet, først fysisk og så sannsynlig i overført betydning om frelsen som jo er å få del i samfunnet med Gud. Og etter at det behovet er dekket, kan hun vise Guds kjærlighet til andre.
Jeg tror lite i bibelen er tilfeldig. Derfor tror jeg også det er himmelsk inspirasjon at Johannes legger inn en tilsynelatende tilfeldig setning: Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå ... (Jh 4,28)
Er ikke dette et kjempeflott symbol på at hun hadde forstått budskapet om tørste og tilfredsstillelse? Det tror jeg. Hun trengte selvfølgelig å drikke senere, men sin indre tørst hadde hun fått slukket av Jesu ord og det evige livet hun hadde fått del av. Nå mangler det bare at jeg forstår det :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar