Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
(Joh. 14,21)

Ved kvikk gjennomlesning kan det synes som at det er et krav for Jesu kjærlighet; nemlig å holde hans bud. Men det er det ikke. Jesus har slått fast lenge før dette, at hans kjærlighet er ubetinget noe som helst av det vi kan (jfr Rom 8,38-39). F.eks. i Joh. 3,16 sier at for så høyt har Gud elsket verden. Det innebærer alle mennesker, troende eller ikke. Kirkegjenger eller ikke. Alle. Mennesker. Alltid. Som Jesus elsker og døde for.

Faktisk er det slik at Gud ikke kan elske oss høyere enn det han gjør nå.

I ordene ... og den som elsker meg ... sikter heller til å vise hvordan man kan se etter dette for den som elsker Jesus.

Så tenker jeg ofte: men det gjør jo ikke jeg. Jeg er ikke det lysende vitne som jeg "skulle", "burde", "må" være om jeg etter disse ordene skal bevise at jeg faktisk elsker Jesus. Elsker jeg ikke Jesus?

Så se på hva er faktisk hans bud? Er det de ti bud? Vel, de inneholder mye smart i leveregler. Men de er også en del av den gamle pakt. Så da er det vel bare å hengi seg til "stjele, drepe og ødelegge"? Vel, som Paulus sikkert ville sagt det; Intet kan være lengre fra sannheten :-)

Joh. 14,1 sier: "Tro på Gud og tro på meg"

Dette er det "første" budet.

---
Referanser: Bibelen, B11 og Appen Abide


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

π

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)