in the cool of the day

 Mine kjære, vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del av Kristi lidelser, så dere kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet ... for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere (1Pt 12ff) Peter som selv ble martyr skriver nok først og fremst om lidelser som forfølgelse i disse versene. Altså ytre omstendigheter. Men de problemene vi klarer å bringe ned over oss selv, opplever vi kanskje som "annenrangs kristne lidelser". Men Jesus Kristus, kom som menneske og han vet hvordan det er å være menneske. Han slukker ikke en rykende veke ... og han kjenner alle kroker av hjertene våre og han kjenner alle omstendigheter. Takk, Herre, for din Ånd som hviler over oss og hjelper oss. Gi oss visdom, styrke og tålmodighet. Hjelp oss å behandle alle med kjærlighet, i dag spesielt oss selv.

Sannelig, jeg sier dere: den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det. (Lk 18,17) Et slikt bud kan få meg til å tenke masse rart. Det virker hardt. Jeg ransaker meg selv og lurer på om jeg tar imot Guds rike som et lite barn, eller om jeg iallefall har gjort det en gang, slik at jeg er “innenfor”. Men i det siste har jeg grunnet på en annen tilnærming til dette, som krever en litt lengre gjennomgang. Det gjør dette utsagnet fra Jesus til et av de løftene som akkurat nå ligger blant de viktigste for meg.  Et overveiende bilde på Gud i bibelen er Gud som Far. Vårt bilde av “far” eller hva en omsorgsperson er, sammen med en mange andre begreper, blir til før vi får ord. Dette gjør at vi lager strategier for å forholde oss til viktige deler av vår verden, uten at vi kjenner til hvordan dette har gått til. Og uten at vi kan vite om det er “vanlig”, “korrekt” eller “nyttig” for oss. Strategiene legger vi automatisk fra spedbarn av, for å få oppfylt vå...

Since you know it is all over I know your pain I am me, you know You are welcome, by the way I'll be here with you all the time you need rage, cry, mourn, be sad, down, depressed, shout out I can take it I'll breathe the love of God into you  

Vi har hørt det er sagt at vi skal ta imot Guds rike som et barn og vi har tenkt at vi ikke helt vet hvordan man gjør det og vi har tenkt at det tror jeg nesten ikke at jeg greier. Og det er vel litt av poenget; Vi klarer det ikke. Vi må bare la det skje ... i tro. Men en ting skjønner jeg og det er at om jeg lengter etter barna mine, så lengter vår himmelske far enda mer etter oss. Og heri ligger det som trøster meg. Jeg er ikke perfekt, men jeg vet at elsker barna mine med en larger-than-life-type-of-love ... Men slike kjærlighets-glipp har ikke Gud. Han er perfekt. Hans kjærlighet er det.  Skal bare forsøke å ta det imot. Som et barn som blir lengtet etter av sin pappa.

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Lk 18,17 Det å ta imot Guds rike som et lite barn, er å ikke engang tenke på hvordan du kan gjøre noe for å fortjene det. Et lite barn er helt avhenging av så mange rundt seg for at det skal ha livet og vokse. Ta imot næring, omsorg og det du trenger fra Gud i troen på Jesus Kristus, som om du må ha for å leve. Vi har en Herre full av miskunn, som gir oss alt av nåde. Si takk, og amen, og lev i ham.

Vi vet at loven er av Ånden, men jeg er av kjøtt og blod. Solgt som slave til synden. For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Rom 7, 14-15 Disse versene er diskutert mye fordi man ikke er helt sikre på hvem "jeg" er. Det framstår som at Paulus prater om seg selv i presenes. Altså der og da, han selv.  Jeg tror at i møte med loven, i all sin menneskelighet, i sin "kjødelighet", så er det slik som i disse versene. Selv om man er en kristen. I vår menneskelighet, i vårt "kjøtt" (lat. SARKS) er vi tapere på synden. Men i Kristus Jesus er vi løst fra loven. Eller en annen måte å se det på; loven har nådd sin fullendeles i ham, og dermed i oss, som tror på ham. Vi er satt fri og er ikke lengre under syndens og dødens lov, men under livets ånds lov (07), eller åndens lov som gir liv, som det står i B11-versjonen.