I hans lys, ser vi lys - Tabernaklet i ørkenen - Menoraen, eller den syvarmede lysesstaken


Menoraen er en av tre gjenstander i Det Hellige

I Det Hellige står det tre gjenstander; menoraen (den syvarmede lysesstaken) langs sørveggen, skuebrødsbordet med skuebrødene langs nordveggen og røkofferalteret foran forhenget til det aller helligste. Menoraen selv er av gull, og veggene er akasietre dekket med gull, og det er også detaljer i forhenget som er av gull. Det skinner mot oss ved hjelp av lyset fra menoraen.

Utdrag fra 2M 25 31-40 sier 

Du skal lage en lysestake av rent gull. Lysestaken med fot og stamme og skålene med knopper og blomster skal hamres ut av ett stykke. Seks armer skal gå ut fra lysestaken, tre på den ene siden og tre på den andre siden. ... Knoppene og armene skal gå i ett med staken. Det hele skal hamres ut av ett stykke rent gull. Du skal lage sju lamper til lysestaken. Du skal sette dem opp slik at de kaster lys rett foran staken. Tengene og askeskuffene som hører til, skal være av rent gull. Lysestaken og alt utstyret til den skal lages av en talent rent gull. Se til at du gjør arbeidet etter den modellen som ble vist deg på fjellet!

Lysesstaken var det eneste lyset i Det Helligste, og også i Det Aller Helligste når ypperstepresten en gang om året gikk inn der og ofret for seg selv og hele folkets synder.

Det var, som det står i teksten i 2. mosebok, hamret ut i ett stykke rent gull. Jeg har lest 34 kg og jeg har lest opp mot 50 kg. Dette dreiser seg altså om en durabelig mengde rent gull som noen skan jobbe på lenge for å få til å tilsvare Herrens påbud.

Hva symboliserer lysesstaken

Menoraen forkynner faderen, sønnen og den hellig ånd - som en representasjon. Den er et forbilde som forkynner om Jesu tjeneste, som er den eneste som gir oss del av Guds hemmeligheter. Jeus gjør sin oppgave som "lysesstake" i sin yppersteprestelige tjeneste for oss - Han er avglansen av hans herlighet, sier Heb. 1,3.

En re-presentasjon, kommer jo per definisjon etter presentasjonen. Og hele tabernakelet kan sies å være en re-presentasjon av det himmelske tempelet og også en re-presentasjon av hele Jesu verk; 1. peter 1,20 sier jo også: 

Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. 

For Gud var altså Jesus allerede ofret, da tabernaklet i ørkenen ble til ca 1500 f.kr.

Selve lysestaken av rent gull, som er et metall som symboliserer det gudommelige og kongelige, er Gud Fader - som Jh 1,9 sier -Det sanne lys ... kom nå til verden. Stammen er Jesus Kristus - som sier i Jh 9,5 at -Jeg er verdens lys. De seks armene er Guds rike på jorden, menigheten (seks som i numerologien representerer menneskene), som Jesus sier til disiplene - Dere er verdens lys (Mt 5,14). Og i Jh 15,5 sier Jesus -Jeg er vintreet, dere er grenene ... noen som kjenner igjen symbolikken :-)

Oljen som lar lyset skinne, representerer Den Hellige Ånd som lyser opp vår indre og ordet og er Ordet (Ef 6,17 Ta imot ... Åndens sverd som er Guds ord) og muliggjør tjenesten.

Vi er ett

Armene, som kan representere menigheten er i ett med stammen og hele staken, og også banket ut i ett stykke sammen med de andre armene. Alle Guds kirker på jord er ett i Kristus. Det er hans kirke og kropp vi er. Ett. Samtidig forener Jesus sin menneskelige og sin gudommelige natur i sin kropp. Ett. Uten å kunne skilles fra hverandre og uten å blandes sammen.

Utsmykkingen av Menroraen er også fullt opp av detaljerte symboler om Kristi gjerning. Men de skriver jeg ikke om her.

Så, i den nye pakt er vi alle prester under Jesu som yppersteprest. Han lyser for oss - for vårt liv og vår tjeneste.

Gud, om du vil gi våre hjertes øye lys, så vi forstår hvilket håp du har kalt oss til, hvor rik på herlighet din arv er blant de hellige og hvor overveldende stor din makt er hos oss som tror. (bønn etter Ef 1,18ff)


---

Referanser utenom bibelen:

Sten Nilsson, Blodsforbundet (1985)

Kjell Dahlene, Sammenkomstens telt (Bibelstudieserie, nett, 2008)



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

π

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)