in the cool of the day

Gud gjennom Moses brukte "de 10 landeplager" til å åpenbare Guds storhet og styrke mot de som undertrykte jødene. Gud gjennom Sønnen, brukte fariseernes og de skriftlærdes angrep til å åpenbare sin storehet og nåde. Det er kjent at mange av de hendelsene hvor disiplene eller andre som følger Jesus stiller ham spørsmål, bidrar til at Jesus gir et svar som har betydd svært mye i vår forståelse av Gud. Men det er også slik i mange av tilfellene der Jesus møter motstand fra fariseerne og de skriftlærde. Her er eksempler (alle) i Matteusevangeliet, starter med angivelse av kapittel og vers i Matteus: 9,3: De skriftlærde sier at: denne mannen spotter Gud (siden han tilgir synder som vare Gud kan gjøre) - Jesus helbreder den lamme mannen og tilgir ham 9.11; Fariseerne sier Jesus spiser med tollere og syndere - Jesus sier at det ikke er de friske som trenger lege med de syke 9,33: Fariseerne sier at det er ved hjelp av herskeren over de onde ånder Jesus helbreder - Jesus *helbreder ...

Detalj fra Norderhov kirke Det virker som at Matteus bruker historien om Moses og jødene, som jødene jo kjente til, som et mønster for å vise at Jesus både er oppfyllelsen av løftene og loven hos Moses. Matteus bruker også selve historien til Moses for å vise at Jesu liv ligger nært opptil. Og Moses dukker også opp i evengeliet*! Og som den gode pedagogen som Matteus er, så vet han at om jødene husker Moses, så vil de bedre huske og forstå Jesus. Her er noen eksempler Likheter mellom Moses og Jesus Ble forsøkt myrdet som spedbarn Hadde deler av livet som barn i Egypt - var innvandrere i Egypt Setter fri fra fangenskap - fysisk for Moses og fra synd og død hos Jesus Hadde 40 år v 40 dager i ørkenen** Mottar og gir loven fra fjell Gir gudommelig og ny lære Mellommenn for ny pakt Moses gir loven om påskelammet - Jesus ER påskelammet Fem mosebøker v fem taler i Matteusevengeliet 10 landeplager i Egypt v 14-15 krangler med fariseerne og de skriftlærde Hadde en forløper/talsmann; Moses hadde...

Matteus skriver for Jøder hvor mange ikke kunne skrive selv, derfor har han nok lagt opp sin "Jesus-biografi" slik at den skal være lett å huske og å lære seg utenat - og samtidig lagt det i en sjanger jødene og andre i Romerriket kjente til; den gresk-romerske antikke biografiform (les gjerne posten " Hvilken sjanger er evengeliene i det nye testamentet "). Evangeliet er også lagt opp slik at hvis man kjenner til Mose' historie, så vil man kunne bruke denne som mal for å huske Jesu' historie. Å kjenne nærmere til Bibelens struktur kan  hjelpe deg i lesingen og forståelsen Matteusevengeliet kan på en enkel måte deles inn i fem taler (diskurs), og så seks handlingsbeskrivelser (narrativ) før, mellom og etter disse. De fem talene kan deles inn som følger: i. Bergpreken (kap 5-7) ii. Apostelutvelgelse og -utsendelse (kap 10 og delvis 11) iii. Lignelser om himmelriket  (kap 13) iv. Lignelser om enkeltpersoners kamp og frelse (kap 18) v. Tale mot fariseerne, om e...

Matteus kap. 12,18-21 Se, min tjener som jeg har utvalgt, den elskede, i ham har jeg min glede. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for folkeslagene. Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene. Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke før han har ført retten fram til seier. Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp Disse versene fra Matteus evengelium forteller oss at dommen som Gud holder og skal holde over menneskene, vil være en rettferdig og god dom, fra en hjertens varm far over sine barn. Jesus vil talte Guds ord når han gikk på jorda; ... jeg vil legge min Ånd på ham ... sier verset, så det han sier vil være det som Gud sier, for han ER Gud og han har også Guds Ånd. ... Han skal ikke trette og rope ... Om du leser Matteus fra starten så ser du at Jesus i den første tiden forsøker å gjøre lite av seg, sånn offentli...

Evangelistene tenkte ikke at skrev "de gode nyhetene" om Jesus og lagde ikke en ny sjanger av "religiøs litteratur" som det kan være lett å tro for oss totusen-ish år senere. Detalj fra Norderhov kirke "Jesus-biografiene" ble ikke skrevet av mennesker som trodde selv at deres skrift en gang skulle gå inn i en kanonisert samling skrifter som skulle bli grunnlaget for den kristne tro. De skrev det som var vanlig på den tiden, det som vi nå kaller "antikke gresk-romerske biografier" som hadde et fast oppsett: Det var at historier, utsagn, anekdoter ble kombinert inn i en sammenhengende fortelling. Fortellingen var ikke nødvvendigvis kronologisk. Det var en fokus på hovedpersonen, og ikke på en hendelse, tidsperiode eller styresmakt. Denne typen skriv er "historisk verk" og en annen sjanger enn evangeliene. Biografiene hadde liten eller ingen psykonanalyse. Du kan kanskje ha reagert på hvorfor det ikke beskrives mer om personenens føelser i...