Det kan virke som om hver gang Gud forsøker å fortelle meg at han er noe mer enn det jeg hittil har kjent til, så føler jeg fordømmelse. Det kan være at han vil si at for at jeg skal se mer av ham, så må det til en endring i mentaliteten min, eller etikken eller på et annet område i livet - og siden å komme nærmere Gud kan være smertefullt for min natur, så slipper jeg det ikke til så lett - da kan jeg føle at jeg ikke "klarer" det og føler fordømmelse. Noen ganger kan jeg også føle at det tar meg lengre bort fra Gud. Da må han igjen (og igjen) vise at han er kjærlighet. 

Så han virker å balansere det å vise at han er Gud samtidig som han er kjærlighet ... om det gir noen mening

Kom alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! (Jesaja 51,1)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

π

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)