Om fosterreduksjon

Jeg vet at det å i det hele tatt si at fosteret har rettigheter gjør av mange steiler i hepnad over hvor kvinnefiendtlig og tyrannisk en person kan være. Men det rører meg at vi har kommet dit at vi ikke en gang skjelver på hånden, når vi prater om å fjerne et foster. Men akkurat her skal jeg bare forsøke for meg selv å oppsummere men en annen vinkel de argumentene jeg leser om saken. Jeg er ingen god politiker selv, så jeg bruker bare det jeg finner på nett og kan nikke enig til. Mye fra Kristin Clemets post på cevita.no fra 21.1.2019.

Og når jeg leser sinte innlegg den siste tiden fra noen som mener at man tar rettigheter fra kvinner, så stiller jeg meg samtidig spørsmålet om det er det samme vi prater om? Hvor man av en kvinne som er gravid med tvillinger fjerner et friskt foster hvor den andre tvillingen altså fødes.

Og jeg mener at kvinnen har den siste ordet i abortsaker.

Det er selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke i Norge, og så må man via en nemd for å få tillatelse senere i svangerskapet, basert på en del kriterier. Det er diskusjoner å "utvide" rettigheten helt fram til 24. uke av bl.a. Unge Venstre, men det virker ikke som det er noen glidning politisk til dette. De fleste, som jeg forstår, får innvilget også etter 12. uke.

Faksimile fra Aftenposten.no 30.1.2014

Fosterreduksjon betyr at om det er flere foster, så fjerner man ikke alle. Loven ble (nok) til for å kunne fjerne alvorlig syke eller skadede foster så tidlig som mulig. Men så kom noen leger stilt ovenfor oppgaven å fjerne et friskt foster og ønsket en diskusjon på det (2015).

Her er noen av Clemets argumenter for at vi bør diskutere dette, oppsummert og endret av meg:

• Abortloven gir kvinner mulighet til å få en medisinsk forsvarlig fjerning av foster når alternativet å føde barnet er verre. Men abort av friskt foster det er vanskeligere å se denne argumentasjonen for. Er det verre å føde to barn enn ett, annet en litt sånne "moderne" problemer? Jeg forstår at tvilling- og trilling-oppdragelse er mye tyngre enn av "enkeltbarn", men å fjerne et foster av den grunn? ... det var vel for en (kanskje en forenklet og "kjekk") uttalelse med denne argumentasjonen som Krfs Ropstad ble så stilt til veggs for.
• Vit at det også alltid er en risiko ved abort. Ved forterreduskjon er denne større. Det andre "ønskede" fosteret kan også dø. I tillegg en, som jeg bare kan forestille meg, veldig belastende prosess ved at 

"Kvinnen er ved bevissthet, og vi <gynekologene> står over henne og ser på to ultralydskjermer mens vi stikker nålen inn i hjertet til det ene barnet. Så må vi vente mange minutter til hjertet slutter å slå. Det er annerledes enn ved en vanslig abort" 

• Det ER fare for seleksjon eller sortering. I dag er det legene som velger hvilke fostre som skal aborteres og hvilke som får leve, og regelen er at de skal ta det fosteret som ligger lettest tilgjengelig. Senere kan jo teknologien til å se egenskaper ved fostrene bli bedre og da blir det jo fort til at man velger ut det minst ønskede fosteret. Altså et friskt foster, men det andre velges. Jeg må personlig si at jeg ikke ønsker å pålegge en lege denne oppgaven, hverken i dag eller senere.
• Siden abort er "helsehjelp" betyr det at alle som befinner seg (eller reiser til Norge av denne årsaken) og ønsker fosterreduksjon har rett på denne typen abort på lik linje med norske kvinner. Faren er da tilstede for "abortturisme". For de som ikke har noen samvittighetskvaler for fosterreduksjon i første omgang, vil sannsynligvis måtte argumentere for at dette faktisk er positivt. Denne typen fosterreduksjoner er f.eks. ikke tillatt i Danmark, som mange kanskje basert på oppfatning av det landets liberale lovgivning ville antatt.
• Foreldre og det fødte barnet vil hele livet måtte vite og muligens tenke på at det "mangler" et eller flere av barna som ville delt livet med de. Ikke alle har denne type følelser, det skjønner jeg. Men det ER etisk vanskelig.

Så når man sier at å diskutere dette er å gå 40 år tilbake i tid, så er det på en måte korrekt. Fordi for 40 år siden, da abortloven kom, ikke var noen som tenkte på denne typen fosterreduksjon.

Jeg, som mann og nå ikke skal ha flere barn, kan bare si hva jeg mener. Ingen myndighet til å bestemme noe om dette overfor et par eller enslig mor. Men om du eller dere overveier muligheten for å fjerne et foster, så kanskje muligheten for å adoptere bort barnet eller barna kan være et alternativ? Før man gjør noe som aldri kan gjøres om, så håper jeg iallfall at du for din samvittighets skyld kan sjekke og vurdere det. Gud velsigne deg. Han er med deg uansett hva du velger.