in the cool of the day

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt  lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! ("Den aronittiske velsignelsen" ... 4M 24-26) Folkelig betydning: Jeg ønsker deg godt. Jeg viser ved at jeg gjør dette at jeg tenker på deg. Bibelens mening: Velsignelse er å komme inn i paktfellesskapet med Gud. Det er Gud som skjenker oss velsignelsen som en gave. I Kristus Jesus. Gud skapte Eden som en velsignelsens have for mennesket å bo i. Nå har vi ved Jesu Kristi forsoning tilgang til den samme, men allikevel ikke ennå helt den samme, haven.  Den aronittiske velsignelsen avsluttes i vers 27 med "De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem". Velsignelse er således å få som gave av Gud å bære hans navn, hans vesen. referanse: Peter V Legarth, Bibeltime om den aronitiske velsignelse (1996) Mer om den aronittiske velsignelsen: her , her og her

Jeg har hørt at det finnes en dansk bibeloversettelse med en lignende tittel: "Bibelen - helt uten barmhjertighet". Jeg forstod det slik at denne oversettelsen skulle kutte ut alle ord som ikke var i daglig tale. En veldig god idé! Samtidig, så vil jeg si at det følger med det å sette seg inn i Guds ord, at man også leser den konkordant (yuhu ... slike fremmedord jeg kan (og må slå opp for å skrive rett) ). Men det betyr at den er nær det som grunnteksten sier. Sammenlignet med ideomatisk, som betyr at man skriver ned meningen med verset i folkelig drakt.  I konkordante oversettelser (og de fleste andre) kommer dermed slike ord fram som enten er uvanlige  inn. Slike som er  uforståelige eller har mistet noe av sin opprinnelige betydning. Ala: Salig , barmhjertig, synd, åpenbaring, frelse + ca 5.000 andre. For meg selv (og den andre personen som leser denne bloggen) så vil jeg forsøke å skrive "min egen" definisjon av noen av disse ordene, for å forstå litt me...

Et par bloggposter tilbake sto det om Jesus som forløper , som ankeret som seiles inn i en trygg havn og trekker oss gjennom strie brenninger. Ordet håp i bibelen er oversatt fra det greske elpis og betegner tillitsfull forventning. Og det hebraiske jakhal , som betyr "venting med forhåpning eller håp" som Salmene er fullt opp av (se f.eks. Sal 119) Av den folkelige liksombibelske* ordsammensetningen tro, håp og kjærlighet som mer eller mindre har mistet alt innhold (tøff påstand ;) ) så er kanskje håp det som er mest ullent. I dagligtale opplever jeg det betyr hva man ønsker skal skje, men som det er lite sannsynlighet for.  Men det er ikke ullent i det hele tatt i sin opprinnelige mening. Som troende venter vi tillitsfullt på Messias, både i vårt daglige liv og at han en gang skal komme igjen. Vi er frelst, men vi håper også på frelse i det vi strever med og frelse når Jesus kommer attende og drar oss alle til seg. Samtidig så har det med fremtiden å gjøre. Der t...

Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. (2 kor 1,4) Trøsten er vissheten om at du ikke er alene, at Gud er med deg og hjelper deg gjennom også dette. Trøsten er at du kan ta imot dette på en måte som fører deg nærmere ham, og som lar hans liv strømme inn i deg og dermed også inn i verden. --- Ref: Bo Giertz, Å leve med Kristus

Oversatt fra: Andaktsserien bygget på boken "Union with Christ" av Rankin Wilbourne (Dag 6). Det er et nautisk begrep som kalles doldrums , eller vindstille på norsk. Dette kommer ut fra et område nær ekvator som i lange tider gir lite vind og at skipene som skal passere dermed ikke kommer videre (eller må gå på motor nå til dags :-) ). I dagligtalen betyr doldrums depresjon eller stagnasjon. Og slik erfarne seilere må forvente vindstille, så må også de som ønsker å vokse i Guds nåde gjøre det. Og disse vindstille periodene er viktige! En del av det å lære å bli i Jesus. De forhindrer oss å gå i den farlige fellen det er å la vår opplevelse av Kristus være det vi tilber. Om du alltid opplevde en oppstemthet eller et åndelig kick hver gang du satt seil, så ble det lett å slutte å søke Herren og i stedet søke opplevelsen. Det kan bli mindre at du ser etter det som er i horisonten der fremme, og heller at du vil ha den åndelige opplevelsen her og nå. Du sier kanskje at...

Jesu stedfortredende død på korset innebærer så mye at vi ikke kommer til å fatte det i løpet av en livslengde. Et av de bildene som bibelen bruker er at Jesus er forløper for oss, som i Hebreerbrevet kapittel 6 vers 19 og 20: Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som et forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest ... En forløper var betegnelse for en båt som fraktet ankeret til en annen båt gjennom brenningene fordi den første båten ikke kunne komme inn. Så slapp forløperen ankeret i havnen og den første båten kunne trygt dras inn på trygg grunn. Så i tilfellet med Jesu død, så gikk han med ankeret innenfor forhenget, altså inn i det aller helligste, inn framfor Gud og festet ankeret der. Det er vårt håp. At vil alltid kan komme inn for Gud og at vi vil sveives inn under historiens ende.  Takk, Herre!

(1/8/2018) Tom Egeland, forfatteren av minst en spennende bok, Sirkelens Ende (sier jeg fordi det er den eneste jeg har lest ... bedre enn Da Vinci-koden, for eksempel). Han har ofte med utgangspunkt i noe rundt den kristne religionen, og kommer med en del påstander i NRK Ytring ( pub. 1/8/18)  Sannsynlig for å promotere sin siste bok.  Jeg nevner noen: Konservative kristne låner øre til det forkvaklede, antikristelige homosynet til en mann som Paulus, som aldri møtte Jesus Paulus skrev aldri et ord om den dramatiske opplevelsen. (om at han traff Jesus på veien til Damaskus) Paulus er en selvutnevnt apostel Paulus overstyrer det kristne budskapet  Paulus har et forkastelig syn på kvinner og homofile Paulus og Peter var "rykende uenige om hvordan Jesus skulle forstås". Paulus (og ikke de som skrev evangeliene) løfter Jesu' status fra menneske og morallærer til Gud.  Og mange flere. Så her er det mange påstander som Egeland ikke helt sier...