Mer om det første verset i bibelen

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden (1M 1,1)

Gud - Elohim - legger vekt på det majestetiske, allestedsværende. Interessant nok er at det ordet er i plural (Gud'er) men benyttet i entall i dette verset. Viser allerede her Guds dynamiske natur med at det er én gud, samtidig som Gud er men enn én. Ideen om treenigheten starter allerede her.

Skapte - å kalle inn i eksistens fra ingenting. Bare brukt om hvordan Gud "lager" - mennesket kan forme eller designe, men bare Gud skaper på denne måten. Man kan si at all tro springer ut fra tillit til dette ordet: Enten så var det tilfeldige partikler, som alltid har funnets, produserte av dem selv stadig mer komplekst materiale og et univers i den orden det er i og så til mer komplekse vesener som er i stand til å utvikle intelligens. med andre ord; samme materien som skapte en stein, skapte deg -eller Gud skapte det. I grunnen de eneste to teoriene du trenger å slite med.

I begynnelsen - Universets tilværelse har tre komponenter, TID - MATERIE - ROM. Om man skal si at det er en meningsfull tilværelse, så må disse tre komponentene være "tilstede". Her er det TID-en som starter.

Himmelen - himmelen i bibelen kan bety to ting, siden de ikke har egne ord for hver av disse må man se på sammenhengen: 1) der stjernene er 2) den delen av eksistensen som er av de tre komponentene TID - MATERIE - ROM. Og dette er ROM.

Jorden - universets komponent MATERIE. Ikke ennå formet eller har noe design. Men det finnes rett og slett. Byggestenene til alle ting.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

den Aronittiske velsignelse

Han ville gå forbi dem ... (Markus 6,48)

π