Mer om det første verset i bibelen
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden (1M 1,1)
Gud - Elohim - legger vekt på det majestetiske, allestedsværende. Interessant nok er at det ordet er i plural (Gud'er) men benyttet i entall i dette verset. Viser allerede her Guds dynamiske natur med at det er én gud, samtidig som Gud er men enn én. Ideen om treenigheten starter allerede her.
Skapte - å kalle inn i eksistens fra ingenting. Bare brukt om hvordan Gud "lager" - mennesket kan forme eller designe, men bare Gud skaper på denne måten. Man kan si at all tro springer ut fra tillit til dette ordet: Enten så var det tilfeldige partikler, som alltid har funnets, produserte av dem selv stadig mer komplekst materiale og et univers i den orden det er i og så til mer komplekse vesener som er i stand til å utvikle intelligens. med andre ord; samme materien som skapte en stein, skapte deg -eller Gud skapte det. I grunnen de eneste to teoriene du trenger å slite med.
I begynnelsen - Universets tilværelse har tre komponenter, TID - MATERIE - ROM. Om man skal si at det er en meningsfull tilværelse, så må disse tre komponentene være "tilstede". Her er det TID-en som starter.
Himmelen - himmelen i bibelen kan bety to ting, siden de ikke har egne ord for hver av disse må man se på sammenhengen: 1) der stjernene er 2) den delen av eksistensen som er av de tre komponentene TID - MATERIE - ROM. Og dette er ROM.
Jorden - universets komponent MATERIE. Ikke ennå formet eller har noe design. Men det finnes rett og slett. Byggestenene til alle ting.
Kommentarer
Legg inn en kommentar