in the cool of the day

inngåtte sko er best utslitte føler du deg hjemme i de ikke uten riper og hakk kalde hender er virkelige  og vitner om at mennesket  har bøyd metall  stiv rygg er nåden du er skjenket  de tunge dagene å løfte den ordløse bønnen med din hverdagsgud  en regnværsdag er best ikke forbigående flau sommervind som tørker hudfukten av klærne men som presser seg inn gjennom alt vern mot kreftene der ute den blaute stien tar deg dit hvor asfalten ikke når inn og kan fortelle deg om livets opprinnelse savnet er det eneste du har igjen og viser hva kjærligheten er verdt og kommer du hjem med tørre bein  har du gått for kort

 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4,6-7) Denne Guds fred som Paulus skriver om her, er kanskje det motsatte av å være urolig? Samtidig anerkjenner Paulus at  vi har bekymringer. Jeg har hørt kristne meditasjoner som sier at vi skal "puste ut bekymringer og puste inn Guds fred". Slik tror jeg gir et feil bilde. Men jeg tror at pusten og pusteteknikker (f.eks. "malepust" hvor du trekker pusten inn i vanlig fart og slipper den rolig ut) kan aktivere det parasympatiske nervesystemet som gjør at en blir roligere. Dette er tilgjengelig for alle og er ikke en av frelsens velsignelser. Det er en del av "arve-nåden". Guds nåde, fred, barmhjertighet og miskunn er allikevel realiteter, uansett omstendigheter og uansett følelse eller opplevelse av fred. Den bekymringen, eller angsten jeg har er nok i man...