in the cool of the day

Jeg har lett for å synes ting er pinlige og flaue. Men jeg er temmelig god til å late som om alt er greit. Og det meste går jo nettopp ... greit. Men etter hendelser så kan jeg gruble over det som har skjedd. Hva jeg sa. Hvordan jeg ble oppfattet. Hva vil folk tro om meg osv. Derfor kan det for "sånne som meg" være nyttig å se meg selv utenfra, og også bryte ned (i betydningen dele opp) følelsen i dens forskjellige bestanddeler. Si en situasjon (som oppstår ganske hyppig) hvor jeg sier et eller annet, og så fornemmer jeg at det kom feil ut - det jeg skulle si så annerledes ut inni hodet mitt enn det hørtes ut. jeg blir flau, rødmer og forsøker å stotre fram en unnskyldning og da blir det enda mer pinlig. Senere lurer jeg på om jeg er nødt til å treffe disse menneskene, som åpenbart må synes jeg er rar, igjen. Her er det mye mer nyttig å agere overfor meg selv som en forsker i stedet for en dommer. Jeg dømmer lett meg selv fordi at jeg "kunne være så dum...

I bergprekenen sier Jesus de tunge ordene sånn cirka - om øyet frister deg til fall, så riv det ut, for det er bedre å være blind i livet enn å ha begge øynene og havne i helvete. Er ikke dette svært tøffe ord? Rive ut øyet, hugge av hånden, havne i helvete? Huff og huff. Jeg har meditert litt over det helvete som Jesus prater om. Og lest. Jesus bruker navnet Gehenna her som blir oversatt helvete . Gehenna var et område utenfor Jerusalem hvor man brant søppel. Det jeg tror Jesus sammenligner helvete med er en brennende het tørst som ikke kan bli slokket. Kanskje den som det dreier seg om her: Å begjære et annet menneske og selv bli begjært. Eller andre ting som å begjære penger eller makt eller popularitet. Alt vi setter opp i livet vårt, ved siden av Gud, som vi tenker vi må ha, det er kanskje det som er vårt Gehenna. Nemlig et begjær som vi ikke får dekket via samfunnet med han som har skapt oss. Jesus tar opp dette temaet fra en litt annen vinkel da han treffer kvinnen ved...

Vet dere ikke at dere er Guds temple og at Guds Ånd bor i dere? (1. Kor 3,16) Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode og det som er til gleder for Gud; det fullkomne (Rom 12,2) Jeg tenker at Gud ikke vanligvis "helbreder" sinnet vårt. En helbredelse av sinnet ville ikke nødvendigvis gjort sinnet vårt sterkere til å stå i mot angrep og gripe nåden senere. Vi blir født på ny, eller fra oven som det også betyr og den Hellige Ånd flytter inn i oss. Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere (rom 8,9) Vi kan la vårt sinn fornyes ved hjelp av den Hellige Ånd, eller kanskje "ved den Hellige Ånd". Men vårt sinne byttes ikke ut som en gammel motor med en ny. Si som et eksempel at jeg føler meg utrygg, usikker. Så kan jeg be, lese Ordet, synge lovprisning, studere, be om hjelp, lære løftene, være en del av gudstj...

Guds ord er begivenheter . Det som ER eller det som VIL SKJE.  Våre tanker er ikke begivenheter. De er etiketter. Forsøk på en konstruksjon, ofte språklig, for å beskrive og representere det som er. Men underlagt all våre menneskelighet av feil og brudd -het. Et av våre problem i møte med nåden er at vi tror en rettferdighet basert på gjerninger vil "holde oss i tømme" og ikke la oss skli helt ut. Men Gud i Jesus Kristus lar oss unnvære å flykte, unnvike, forvirre eller dømme det vi har i vårt indre. Guds ord sier ikke -kast alle deres bekymringer bort ... det sier - Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere   (1 Pet 5,7) og i Fil 3,6-7 sier Ordet: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk ... og Guds fred, som overgår all forstand (tanker, konstruksjoner <mine tolkningstillegg>), skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (altså ikke i oss selv, vår konstruksjon) I G...