Sannelig, jeg sier dere: den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det. (Lk 18,17) Et slikt bud kan få meg til å tenke masse rart. Det virker hardt. Jeg ransaker meg selv og lurer på om jeg tar imot Guds rike som et lite barn, eller om jeg iallefall har gjort det en gang, slik at jeg er “innenfor”. Men i det siste har jeg grunnet på en annen tilnærming til dette, som krever en litt lengre gjennomgang. Det gjør dette utsagnet fra Jesus til et av de løftene som akkurat nå ligger blant de viktigste for meg. Et overveiende bilde på Gud i bibelen er Gud som Far. Vårt bilde av “far” eller hva en omsorgsperson er, sammen med en mange andre begreper, blir til før vi får ord. Dette gjør at vi lager strategier for å forholde oss til viktige deler av vår verden, uten at vi kjenner til hvordan dette har gått til. Og uten at vi kan vite om det er “vanlig”, “korrekt” eller “nyttig” for oss. Strategiene legger vi automatisk fra spedbarn av, for å få oppfylt vå...